Asgjerd Arnesdatter ( - )

Gift med Ulf Bjørnsøn ( - )

Barn:

• Bjørn Ulfsøn ( - )
• Peder Ulfsøn ( - )
• Gunvor Ulfsdatter ( - )
• Arni Ulfsdatter ( - )
• Else Ulfsdatter ( - )
• Ingrid Ulfsdatter ( - )
• Ingeborg Ulfsdatter ( - )
• Elin Ulfsdatter ( - )

Gift med Torbjørn Eriksøn ( - )

Biografi

Asgjerd er nevnt som bruker av Mellom Kihl i Råde fra 1578 til 1602.

Se også Kihl.

Referanser

I Råde bygdebok er hun omtalt med følgende:

Ulf Bjørnsen Kihl, død før 1596, nevnes 2/5-1559 og 17/3-1576, da han makeskiftet noen gårder utenbygds med presten i Onsøy. Enken Asgierd hadde 1597 trette med presten, hr. Hans Bang, om dette makeskiftet, nevnt i biskop Jens Nilssøns visitasbøker for 1597, side 552. Ulf Bjørnsen er nevnt i diplomer, segl med hele navnet og bumerke. Gift med Asgjerd Arnesdatter. Barn: Peder og Bjørn, overtar hver sin halvpart, Gunvor, gift før 1596 med Helli Møklegaard i Onsøy, Arni, gift med Torgier Olsen på Myre, samt Else, Ingrid, Ingeborg og Elline.

Thorbjørn Eriksen, eier fra 1592-1603, kom til gården ved giftermål, nevnt i flere diplomer, og antas å ha eid noen gårder utenbygds. Etter diplom fra 6/6-1592 synes han å gjøre krav på halvparten av vestre Grimstad. G. m. enken Asgjerd Arnesdatter. Begge nevnt i biskop Jens Nilssøns visitasbøker.

I "Slektene fra Møklegård og Kil" er hun omtalt med følgende:

En oversikt over de første kjente generasjoner av slekten på Store Kihl kan fortrinnsvis ta utgangspunkt i Helge Halvorsen Møklegårds svigermor, Asgerd Arnesdatter Kil. Hun er vel kjent gjennom de bevarte kilder fra sin samtid, og kunne etter disse å dømme, vært en av sagatidens stolte, stridbare kvinneskikkelser.
Asgerd nevnes første gang i en herredagsdom som ble avsagt i Oslo den 26. juli 1578 hvor hun opptrådte på ektemannen, Ulf Bjørnsen Kils, vegne. I den siste feide hadde Ulf stilt hest, harnisk og en mann, og selv om de ikke var kommet tilbake fra felttoget, ville herr Hans Bang utskrive Ulf som båtsmann: "... sameledis eptherthj same vdskriffuelsze war skiedt aff hadt till forne her her Hans hagde till hindisz hosbunde, lod hand beteme och jngenn bodtzmand vdgiorde, huor for hand beskatte hanom 30 gamell daler aff med vrett, som hunn mente, och nu hindis hosbund clagedt ther paa, hagde hand thagidt nogne breffue paa forne hindis hosbund och til med haffde fangidt hans pendinge, wille nu giøre hanom till enn løgner...".
30 dl. var i seg selv et svært høyt beløp, men langt viktigere synes det å være at herr Hans hadde forsøkt å plette Ulfs ære. Herredagsdommen levnet da også soknepresten liten heder, og dommen gikk klart i Asgerd og Ulfs favør for: "... thett er meg Christenn Munck witterligtt, paa forne thog forne Oluff sinn hest, harnisk och karll med meg att haffue haffdt...".
At Ulf i Kil, når han selv ikke deltok i feiden, stilte en mann med hest og harnisk, gir to viktige indisier på Kil-slektens sosiale bakgrunn. Det er rosstjeneste Ulf har oppfylt når han stilte en mann med hest og harnisk. Denne var pålagt frelseættene, men ikke vanlige bønder. Harnisk betegnet dessuten dengang noe ganske annet enn den bryst- og ryggplate vi i våre dager forbinder med ordet. Dette begrepsinnhold fikk ordet først i annen halvdel av 1600-årene. Fra ca 1300 og fram til dette tidspunkt var harnisk en betegnelse på rustning. En rustning inngikk ikke i vanlige bønders utstyr, og selv om Ulf ikke skulle regnes blant adelen, forteller følgelig herredagsdommen indirekte om hans forfedres adelige status.
...
Det ville føre for langt å komme inn på de mange prosesser Asgerd førte, men det synes helt klart at det ikke var for egen del eller av trettelyst de ble ført. Det er sine barns interesser hun verger, og den som må opptre på hennes vegne, er mannen Asgerd ektet etter Ulfs død: Thorbjørn Eriksen Kil. Av hennes barn i første ekteskap er datteren Arni oppkalt etter morfaren.

Hendelser